Da underskrevne mekket PC-er for om lag 10 år siden pågikk det en krangel blant konsoll-fans over hvilken konsoll som var den kraftigste; Xbox 360s Power PC-brikke eller
PS3s hjemmesnekret cell-prosessor. Den gangen var det langt mer «min pappa er sterkere enn din pappa»-«argumentasjoner» i mine kretser, og dette daterer seg tilbake fra fjerde generasjons konsoller her i gården. I disse dager tror folk at de har fått så mye teknisk innsikt fordi de har lært seg det som har blitt et markedsføringsbegrep ― teraflops. Har egentlig sånne terrorsopper så mye å si? Er dette alene et kjøpsgrunnlag? La oss gå litt teknisk til verks, og ta med en dose spillhistorie i samme slengen.
For en flopp
FLOPS: Floating point operations per second. Sa det deg mye? Nei, ikke hos oss heller da vi hørte dette første gangen. Ekstremt kort, noe som dere garantert har skjønt, er at dette en måleenhet som indikerer ytelse — teoretisk ytelse.
FLOPS handler om hvor mange matematiske kalkulasjoner du kan gjøre på et sekund. Innenfor spillytelse vil dette tilsvare med hvor mange beregninger man kan ta per polygon. Langt enklere forklart betyr bare flere FLOPS mer ytelse på en teoretisk og generell basis i form av oppløsning, lys- og skygglegning osv.
Mega betyr million, giga betyr milliard og tera betyr en billion (tusen milliarder) osv. Dermed betyr enkelt og greit TFLOPS(teraflop) en billion FLOPS (neida, vi har ikke rotet med oversettelsen fra engelsk her). Grafikkenheten (GPU) til Switch har 1 TFLOPS(Standard X1), Xbox One har 1.4 TFLOPS og PS4 har 1.84 TFLOPS. Normalt sett vil det bety at PS4 vil kunne dra den tyngste grafikken, men siden Xbox One faktisk har en sterke CPU, så har det i enkelte tilfeller vist seg at den yter bedre i noen scener i noen spill. Switch bruker nVidia-grafikk, og har dermed et litt annet ytelsesforhold på sin GPU i forhold til de to andre.
Bare for å sette alt dette i perspektiv, så har Xbox One X 6 TFLOPS, mens grafikkortet nVidia GeForce 1080Ti har 11,3. Vi vil forklare det tekniske litt senere da GPU-ens TFLOPS er på langt nær alt som avgjør spillytelse. Over til litt spillhistorie!
Gode gamledager
La oss hoppe noen generasjoner tilbake i tid; mer presist 4. generasjons konsoller. Man kan lese at ganske mange, i forskjellige kommentarfelt, mener Nintendo har aldri brydd seg om grafikk og spesifikasjoner. Denne påstanden kunne ikke vært mer utenomjordisk da Super Nintendo var et direkte svar til Segas Mega Drives 16-bit grafikk. Nintendo hadde lenge ment NES kunne holde mange flere år på markedet, men da Sega begynte å få litt mage av alle markedsandelene de slukte, fant Nintendo ut at de måtte brette opp ermene.
Det mange kanskje ikke vet er at Sega faktisk mer eller mindre vant konsollkrigen den generasjonen i USA. De kapret seg en markedsandel på over 50% av videospillmarkedet. Genesis som den het der var, til tross for Blast Processing, underlegen SNES generelt sett rent ytelsesmessig. Sega var bare tidligere ute, og hadde Sonic og Tom Kalinskes ekstreme markedsføringstaktikker. Men nå var der jo ikke bare lag blått og lag rødt ute på markedet.
Kan alle her som har hørt om Neo Geo rekke en hånd i været? Ok, og hvem av dere vet hva «en Neo Geo» er? Ingen hender? Du bak der bare later som. Hvis dere svarer arkademaskiner så treffer dere ganske godt, men visste dere at de hadde flere hjemmekonsoller tilbake på 90-tallet?
Neo Geo AES —Rolls Royce av spillmaskinene. Utsalgspris på 9.000 kr. Spill? Kunne gå opptil 2.500 kr stykket. Konsollen ble lansert i 1990, og ble markedsført som en 24-bits konsoll. Det er nok en sannhet med noen modifikasjoner, men det som absolutt ingen kan nekte for er dens totalt overlegne og detaljrike grafikk. SNK, som er selskapet bak konsollen, tok en enkel avgjørelse; de skulle ha identiske spill uten noen kompromisser på hjemmekonsollene slik som på arkemaskinen deres Neo Geo MVS. At de fleste av dere trolig ikke har hørt om dem før Wii Virtual Channel og dagens Aca Neo Geo-titler forteller litt om deres suksess med dette konseptet. Hadde det ikke vært for arkademaskinene hadde SNK trolig ikke hatt tredjeparts støtte overhode og vart så lenge som de gjorde.
Men her skjønner man jo problemet. Neo Geo var for pappagutta med far utdannet på BI. Dette fungerer jo ikke for alle. La oss gå litt «dypere» til verks over på neste generasjons konsoller. Tok du den? Dypere fordi 3D… jeg viser meg selv ut.
Vi dykker dypere
Sega Saturn-temaet rører vi ikke med en kjepp engang her. Den greia var kraftig som fy, men hadde en arkitektur som knudret til alt for seg selv. PlayStation derimot er en folkefavoritt. Mange var skeptiske da Sony, kjent for høyttaleranlegg og Walk-Man, skulle begi seg ut på konsollferden. Nintendos Nintendo 64 hadde jo dobbelt så mange bits! Den måtte jo gjøre det minst dobbelt så bra!
Nå betyr ikke bits all verden bestandig. Det mest åpenbare for folk flest denne generasjonen var at 64-bit hadde flere farger først of fremst. Det var helt klart at N64 kunne dratt fra PS1 om spesifikasjonene og rå ytelse var det som avgjorde det hele, men ting som en sen lansering og kassett-medium med svært begrenset lagringsplass, kostet Nintendo tredjepartsstøtte og selve seieren den generasjonen.
Sega Dreamcast kom i en litt uheldig situasjon med lanseringsvinduet sitt. Sammenlignet med Saturn, PS1 og N64 var Dreamcast en racerbåt mot… et esel. Det var absolutt ingen tvil om at Sega var milevis foran, men konsollen ble fort danket ut av PS2, Xbox og GameCube. Der endte Sega sin æra som konsollprodusent, men denne artikkelen fortsetter videre.
Det flopper ikke der
Man kan begynne å diskutere meget teknisk mellom sjette generasjons konsoller, men det er generelt ansett at PS2 var svakest, GameCube midt i mellom, og Xbox på topp når det kom til ren kombinert ytelse. Hvem tror dere kom seirende ut av den krigen? Jo, Sony tok nok engang mesteparten av kaka, med hele 155 mill solgte konsoller (som varte fram til 2014), mot Microsoft sine 22 mill og Nintendos 20 mill.
Den syvende generasjonen kan de aller fleste fasisten på. Xbox 360 og PS3 gjorde det respektabelt salgstallmessig, mens PowerPC- og Cellarkitekturen begge har fått skryt for enorm ytelse på sin tid. Førsteplassen gikk derimot til Wii. Bevegelses-gimmick og apper traff godt hos «casual»-spillerne før smarttelefoner traff markdet for fullt.
Nåtiden
Herifra blir ting snudd litt på hodet. Wii U slapp løs i 2012 til manges forvirring. Året etter kom PS4 og Xbox One og knuste Nintendo paddeflat med deres overveldende AMD APU-er – og ikke nok med det. Det var PS4, ansett av alle andre enn Xbox-fans som den kraftigste, som dro av gårde med seieren der mellom de to. Videre tok Sony og steppet det opp med PS4 Pro som skulle lage gapet enda større.
Dette er ikke et dilemma Microsoft har tenkt å la ligge på hylla — snarere tvert imot. Xbox One X skryter av å være den sterkeste konsollen noensinne; noe som virker litt selvsagt når man kommer med en ny konsoll, men ikke i Nintendo sitt tilfelle (som vanlig).
Nintendo Switch har tatt verden med storm, i alle fall i forhold til Wii U. I skrivende stund har Switch solgt over 7 millioner enheter før julesesongen, noe som lover godt for vår alles felles 90-talls barnevakt. Men hva med Xbox One X? Vil den kunne hamle opp med Switch?
Konklusjon
For å prøve å konkludere en rotete og lang artikkel – nei. Hvis vi isolerer det ned til Xbox One X som maskinvare alene, vil trolig konsollen kun gjøre det respektabelt i sitt segement; 4K entusiastiske Xbox-fans som vil ha det beste. Microsoft har måtte tåle mye hets fra Internett med dårligere oppløsning og bildeoppdatering i forhold til PS4, og dette prøver de å rette opp i nå, samt å gi et motsvar mot PS4 Pro.
Xbox One X kom nesten et år etter PS4 Pro, og etter hva man har forstått så har Sony sin juggernaut gjort det helt akseptabelt. Det som er med disse «halvgenerasjonene» til Sony og Microsoft er at de praktisk talt er uprøvd innenfor konsollmarkedet. Hva disse to kan prestere gjenstår å se med tiden.
Switch har på en halvveis måte nok engang bevist at spill er det som betyr noe når det kommer til konsoller. Foruten spill er konsollene bare en haug bare plast, metall og markedsføringsbegrepet «Teraflops» som ligger igjen.
For å kutte ned på en allerede lang nok artikkel, vil vi gå dypere innpå temaet Xbox One X og PS4 Pro under vår kommende podcast denne uken. Er det spørsmål eller poeng dere vil at vi skal ta opp under innspillingen, må dere gjerne legge igjen en kommentar her!
Legg igjen en kommentar