Anmeldelse – UnderTale

3083UnderTale er som et moderne Earthbound, bare ikke fra Nintendo. Ikke bare fordi det ikke kommer fra Nintendo, men også fordi det er mørkere og mer dystert enn andre spill fra spillgiganten. Spørsmålet er om spillet lever opp til den enorme hypen det har fått? Til tross for at det står «anmeldelse» i tittelen, ser underskrevne på dette mer som en liten anbefaling.

Tilbake til SNES
Grafikken er 8-bits. Noen ganger godt utført, andre ganger litt simplere gjort. Det er tydelig at det er brukt forskjellige tegnere under utviklingen av spillet, men i 2015 er kanskje den slags grafikk en litt enkelt utvei. Grafikken er på ingen måte dårlig, men man må ha sansen for sånt. Samtidig så ser man jo hvor artisten(e) har hentet inspirasjonen sin i fra.
tumblr_static_a1lbjlfui74gwgkc8gsgsgks4_640_v2
Derimot er det som får spillet til å skinne er selve manuset. Det er utrolig godt skrevet på så mange plan. Ikke bare har forfatteren klart å ha et humoristisk syn på spillet, men klart å lage en stemning få andre spill har klart oppnå. Fra og med første stund merker man at alt i spillet er langt verre enn det det blir utgitt for å være; og dette på tross av at man er fanget nedi et hull full av monstre. Spillets historie bestemmes av spillerens handlinger, noe som begynner å bli et oppbrukt salgspunkt i våre dager, men i UnderTale har man en historie som er langt fra forutsigbar. Den er heller ikke Final Fantsy-overkomplisert, men vakker og dyp. Den er faktisk så godt skrevet at en idiot som underskrevne faktisk klarer å følge med, men også samtidig overrasker en gang på gang, både i form av positive og ubehagelige overraskelser. En slik blanding av dysterhet og munterhet har man sjeldent vært borti før.

xscreen3
På det spillmekaniske nivået blandes det mange elementer for å knytte inn historien og manuset i kampene. Om man er interessert i all historien og humoren er denne spillestilen helt perfekt. «ACT» gjør at du må tenke på en måte som skreddersyr holdningene og uttalelsene dine overfor fienden du sloss mot. Ser du en kylling som kommer med en dårlig vits, så ler du så høyt du kan for å få den til å føle seg bra. Da kommer du inn på et av de andre originale elementene til spillet, det å ikke drepe fiender, men spare dem istedenfor.

Spill slik som du ønsker
Om man velger å drepe fiendene, og bruker UnderTale som et tradisjonell rollespill, vil alt annet enn historien skuffe deg. Kampsystemet er ekstremt grunnleggende, og utstyr som våpen og rustning er også begrenset til et minimum. På dette planet faller spillet nokså flatt, og sammen med den visuelle framstillingen som tidvis kan være ganske enkelt, er dette spillet alt annet enn hva hypen har fremstilt spillet som. Spillet skal allikevel få kudos for å ha laget et halvoriginalt system for fiendenes angrepssekvens, hvor man må aktivt unnvike animasjoner med piltastene for å ikke motta skade.

Sans-Undertale-youre-gonna-have-a-bad-time
Et av de viktigste punktene i spillet er utrolig nok musikken. Det er få spill som bruker musikk så effektivt og treffende som UnderTale. Det er ikke alle spor som underskrevne syns var like fengende, men absolutt alt passet situasjonen utmerket. Tror aldri jeg har brukt ordet «perfekt» i en anmeldelse før, men om jeg måtte velge et ord for å beskrive lydsporet, så måtte det ha blitt dette.

Anbefaler å…
… spille Undertale for historien sin skyld. Det er proppfullt av humor og halvoriginale kampsekvenser som får en til å trekke på smilebåndet. La være å drep fiendene før du eventuelt velger å få en alternativ slutt hvor du er en psykotisk drittunge som ikke eier følelser eller empati – igjen for historien sin skyld, men spar den ruten til etter å ha fullført spillet som «gullgutt»!

Karakter: Det er for vanskelig å sette en. Spillet er meget subjektivt, og det beste er om man prøver det ut selv. Det får iallefall en varm anbefaling fra oss.

Batman Arkham Knight har PC-trøbbel

wpid-maxresdefault.jpgBatman Arkham Knight har hatt en ganske røff lansering på PC. Så røff at Warner Brothers faktisk trekker spillet tilbake.

Flere Steambrukere har høylytt meldt i fra om optimaliseringsproblemer samt en haug med andre bugs. Det er til og med så ille at selv PS4-utgaven faktisk ser bedre ut enn PC-versjonen. Grafikkort som Titan X, GTX 980 og R9 290X sliter med å holde bildeoppdateringsfrekvensen oppe, i tillegg til at Rocksteady har låst spillet til 30 FPS.

Utviklerne tar dette seriøst
Først svarte utvikleren med å be brukerene sette ned grafikken på spillet for å få en stabil og fungerende gjennomgang. Da dette helt forbausende ikke var en god nok løsning trådde Warner Brothers inn med drastiske tiltak; de trakk vekk spillet fra Steam og enkelte fysiske butikklokaler.

Hva Rocksteady mente med det de sa da de utsatte spillet for å finpusse på det er forbi oss. Steam-brukere som har spilt spillet i under to timer kan kreve en refusjon, eller bare smøre seg med tålmodighet til Rocksteady får løst denne floken.

Er en slik tabbe OK? Hva tror dere Rocksteady utsatte spillet så lenge for?

SecretCast 8 – For spesielt interesserte

SecretCast
SecretCast
SecretCast 8 - For spesielt interesserte
/

Dagens episode er så horribelt dårlig at vi advarer mot å høre på denne. Hvis du er blodfan av oss er vel dette, som alt annet, fremdeles et must for deg.

Hvis du bruker en podcastapp av noe slag kan du legge oss til med denne adressen:
www.secretchest.no/feed/podcastSavedPicture-201564161052.jpg

Anmeldelse – Code Name: S.T.E.A.M.

SI_3DS_CodenameSTEAM

Code Name: S.T.E.A.M. er 3DS-en sitt svar på The Order 1886 ­– sa ingen noensinne. Man kan fort tro at STEAM er et FPS-spill, men der tar man feil. Det er nemlig et godt gjemt turbasert strategispill. Om man vil ta litt hardt i så kan man kalle spillet for «Fire Emblem med dampdrevne skytevåpen.»
 
Damp + romvesen = sant
Spillets setting er satt i et alternativt «Steampunk» London. Historien utspiller seg i et tegneserieblad, og grafikken er satt til å matche dette. Du følger krigshelten Henry Fleming; en soldat midt oppi et hav av nye oppfinnelser, som alle er dampdrevne, i kampen mot en romveseninnvasjon. Historien er ganske enkelt skrevet, og det prates ikke om kjernefysikk eller meningen med livet i dette spillet.
 
I liket med Fire Emblem er alle banene delt opp i et «rutenett», og det går på tur mellom deg og fiendelaget om hvem som skal få flytte seg. Forskjellen her er at enhetene dine, du gjettet riktig, går på damp. Alle soldatene dine får et visst antall damp-poeng som må brukes for å kunne flytte på seg, knuse objekter og/eller skade fienden. I motsetning til Fire Emblems fugleperspektiv er STEAM vinklet i tredjepersonsperspektiv og gir deg en noe mer tradisjonell skyteopplevelse, men det er avstand og prosentsjanse som avgjør om du treffer framfor 1337 Counter Strike­-skills.
 

20823568_codenamesteam_gameawardsshowtrailer_ign-1418064129220
Dette er langt i fra den enesten «Steam»-vitsen spillet kommer med.
 

I løpet av historiemodusen vil man låse opp tolv forskjellige karakterer ­– alle sammen med spesielle våpen og egenskaper. Det blir fort nødvendig å finne seg en vinnerkombinasjon mellom disse da spillet er nokså vanskelig. Man kan kun ha med fire soldater per runde, og det gjelder å bruke dem så godt som overhodet mulig for å samle på alle hemmeligheter og komme seg fortest mulig igjennom banen. Denne prosessen er ganske krevende og frustrerende da det igjen er veldig vanskelig.
Hvis man får tak i alle hemmelighetene i spillet vil man bli tildelt oppgraderinger som også er veldig nyttige. Man får alt fra nye primærvåpen, sekundærvåpen, superangrep og dampkokere. Det gjelder å skreddersy karakterene mest mulig for å få et optimalt lag for å seire over fienden som atter en gang er veldig vanskelige.
 
Ingen rom for feil
En av årsakene til at spillet er veldig vanskelig er at det er veldig enkelt å begå en feiltagelse, men det er ingen aksept får å dumme seg ut i det hele tatt. Du kan gjøre et eneste feiltrinn og hele banen må startes på nytt. Gikk du ett skritt til høyre istedenfor venstre? Siktet du på feil fiende? Hadde du ikke med deg riktig våpen? Det er veldig mange faktorer som spiller inn, og de fleste av dem bikker mot «at-du-taper»-siden. 
codename-steam-nintendo-3ds_231665
Steam har muligens også den beste Amiibo-støtten man har sett siden Super Smash Bros. for Wii U & 3DS. Spillet tillater bruk av Marth, Ike, Lucina og Robin som spillbare figurer. Ingen av figurene er på noen måte ubrukelig, men STEAM-originalene føles mindre påtrengt og sømmer seg bedre som et komplett lag. Slik som i de originale Fire Emblem-spillene vil Amiibo-karakterene dine «forsvinne» hvis de dør. De kan allikevel bli gjenopplivet etter at runden er over ved å berøre Amiiboen din på New 3DS på nytt. Dette kan enten være et kjærlighetsbrev til Fire Emblem-fansen eller en lusen måte å sørge for at du ikke låner Amiiboene til vennene dine.
 

Emerekah!
Emerekah!
 

Konklusjon
Code Name: S.T.E.A.M. er en forfriskende strategitittel som gir deg skikkelig hodebry når det kommer til taktisk planlegging. Historien er noe enkel og underholdene, mens vanskelighetsgraden er skyhøy. Det er heller ikke spesielt givende å måtte starte banen på nytt gang på gang, og kun kommer deg i mål fordi man har prøvd og feilet mange nok ganger. Det skal fremdeles sies at det er veldig mange troppjusteringer å tukle med, og veldig mange fremgangsmåter å gjennomføre alle banene på. Spillet er jevnt over en solid tittel fra Intelligent System, men personlig ser underskrevne bare mer fram til Fire Emblem If.
 
8/10

 
Denne anmeldelsen er basert på skribentens egenkjøpte kopi av spillet.