Yakuza-utviklerne har prøvd seg på et spill basert på animeen/mangaen Fist of the North Star, hvordan er dette, og kan det måle seg med Yakuza?
Det eneste forholdet jeg hadde til serien før jeg spilte dette var «Omae wa mou shindeiru»- memen og den… «fantastiske» svenske dubben, men jeg synes likevel spillet virket interessant, spesielt siden det ble lagd av samme studio som Yakuza, en serie jeg er veldig glad i.
Spillet foregår i en postapokalyptisk verden der få ressurser som mat og vann er igjen. Hovedpersonen Kenshiro ser etter sin savnede forlovede Yuria, som han har hørt skal være i den avstengte byen Eden, en by der innbyggerne lever komfortable liv, med tilgang til energi og vann takket være den store, kuleformede «Sphere City» som er igjen etter verden gikk under. Etter Kenshiro får tilgang til byen, finner han etter hvert ut mer om byens hemmeligheter…
Kampsystemet har tydelige likheter med Yakuza, samtidig som det har mye nytt. Både i byen og utenfor blir du stadig vekk møtt av fiender du må bekjempe med din Hokuto Shinken-kampstil, og da er det bra at gameplayet er solid. Heat Actions fra Yakuza er byttet ut med Pressure Channeling Points, og om du trykker på rett tidspunkt kan du gi fiender ekstra skade, som på svakere fiender ofte ender med at de eksploderer mens de roper ord som «SHITBALLS», «DAMN IT» og «HOLY SHIT». Du kan til og med plukke opp det kjente ropet «HIDEBU» fra serien og slå andre fiender med det! Akkurat som serien er kampene er preget av overdreven vold og over-the-top angrep, der fiender svulmer opp og eksploderer, og du kan stadig låse opp nye angrep og forsterke eksisterende angrep.
Som i Yakuza er det mye annet enn selve historien å ta seg til – diverse minispill, sidequests og mer. I baren kan du jobbe som bartender og lage diverse drinker ved å riste kontrolleren, snu joysticken raskt rundt eller buttonmashe, og sykehuset er et rytmespill der du kurerer syke og dreper fiender i takt med musikken. I motsetning til Yakuza, der det meste er tilgjengelig fra begynnelsen eller ikke lenge etter, låses ikke mye av dette opp før litt lengre ute i spillet – de første sidequests er tilgjengelige i kapittel 4, og flere minispill låses først opp i kapittel 5 eller 6. Dette gir riktignok mening med tanke på historien, men kan virke litt uvant for de som er vant med hvordan Yakuza er. Du kan også kjøre rundt i ødemarka utenfor byen, som står i sterk kontrast til Eden. Her kan du plukke opp materiale til nye bildeler, slåss mot fiender, og gjennom en sidequest finne bortgjemte arkademaskiner som du kan spille gamle Sega-spill på. Nå og da får du skattekart som gir deg nye, sjeldne gjenstander – disse blir markert på kartet, og du må kjøre ut for å finne dem før tida er ute.
Hvert kapittel avsluttes med en bosskamp mot en sterk motstander. Ofte er det lureste å vente på at motstanderen angriper, dukke unna og selv slå med en kombo når du får sjansen. På visse tidspunkter i kampen vil du få QTE-scener der du bruker Channeling Points, og her er det best å treffe – ikke bare kan du gi en del skade til sterke motstandere som tåler mye, men noen av dem gir deg skade om du ikke klarer å blokkere angrep. Kampene tar ofte lang tid og kan være krevende – men på en bra måte som gir inntrykk av at dette er tøffe motstandere.
I alt er Fist of the North Star: Lost Paradise et bra spill, men kan ikke helt måle seg med Yakuza. Om du er fan av serien kan det være verdt å sjekke ut, og det kan også være interessant å prøve om du liker Yakuza.
7/10[star rating=»7″ max=»10″]
Legg igjen en kommentar