Mario Kart 8 – Secret Chest

Tilleggspakker, eller DLC som vi pleier å kalle det i dag, er blitt en virkelig massiv greie. De aller fleste store utgivelser i dag kommer ikke uten noen ekstra baner, figurer eller skins som utviklerne gjerne vil ha litt ekstra penger for. Mens samtlige i redaksjonen irriterer seg over House of Wolves i Destiny, prøver vi å holde oss rolige med å tenke på de positive sidene som tilleggspakker kan ta med seg. Her er vår liste over de fem tilleggspakkene vi har satt størst pris på gjennom årene.

Nummer 5: Mario Kart 8 – Stig

Vi synes tilleggspakkene til Mario Kart fortjener en plass på lista, på rent grunnlag av mengden innhold du får for pengene. Nintendo har vært flinke til å lage DLC’er i det siste, men i Mario Kart får vi 16 nye baner, seks nye figurer og åtte nye biler/sykler. Det er praktisk talt et halvt Mario Kart-spill for omtrentlig 100kr ekstra. De nye banene er dessuten blant de beste som hele spillet har å by på, og har hjulpet på å holde interessen gående. Den nye 200cc modusen skal også nevnes, selv om den egentlig bare var en gratis oppdatering. Det sier jo litt om hvor mye kjærlighet det ligger i disse tilleggspakkene.

Nummer 4: Battlefield 1942 – Kristian

Husker dere da Halo sjanglet seg inn på Xbox og skrøt av å fungere godt på konsoll? Vel, vi husker bare at Battlefield 1942 med mus og tastatur fungerte mye bedre. Road to Rome og Special Weapons ga et allerede perfekt spill mer innhold som fikk enhver krigshelt til å få lyst til å… krige litt mer. Jetfly, stridsvogner og granatprosjektiler. Flere våpen og baner betød noe den gangen fordi det var massivt og sjeldent i motsetning til dagens fiskeintelligente skytespill.

Nummer 3: Borderlands 2: Tiny Tina’s Assault on Dragon Keep – Stig

Borderlands er kjent for masse rart, og blant annet den sære humoren. De legger derimot kronen på verket når flere av hovedpersonene blir med Tiny Tina for å spille et fantasispill basert på Dungeons & Dragons. Tina forteller historien med innspill fra de andre, og omgivelsene forandrer seg mens spillet pågår. Assault on Dragon Keep er også sprengfull av referanser til blant annet Skyrim, Game of Thrones, Ringenes Herre, Sverdet i Stenen osv. Bare fantasien setter grenser her.

Nummer 2: Warcraft 3: The Frozen Throne – Stig

Warcraft-universet er både svært, innholdsrikt og spennende. I The Frozen Throne spiller vi igjennom fire kampanjer. En for Night Elves, Blood Elves, Undead og Orcs. Blant de viktige hendelsene som skjer i denne tilleggspakken så sloss Illidan og Arthas mot hverandre, fordi Arthas forsøker å forsvare restene etter The Lich King. Arthas vinner denne kampen, og gjør seg selv til den nye Lich King, den samme vi møter på nytt i World of Warcraft. Tilleggspakken bydde på nye raser, nye figurer, nye bygninger og masse mer. Denne var essensiell for enhver Warcraft-spiller.

Nummer 1: Empire Earth: The Art of Conquest – Kristian

En mer episk reise igjennom menneskehetens historie enn den Empire Earth presentere skal du lete lenge etter. Takket være The Art of Conquest tar man skrittet videre med samuraier, romskip og ikke minst: Romsamuraier. Flere kampanjemoduser som tok deg innom Romerriket og utdypte andre verdenskrig enda litt mer. I tillegg til denne salige nerdeorgasmen fikk man online-flerspillerdel og LAN-kamper. Hvis ikke denne tilleggspakken gir deg lyst til å plukke opp et spill man allerede har spilt alt for mye kan ikke noe annet enn Half Life 3 interessere deg.

Endelig fikk fansen det de har ventet på i nesten 6 måneder, nemlig Mario Kart 8 DLC pack 2, og som en bonus ga Nintendo en ny fartsklasse på hele 200cc. (Hvis du ennå ikke har fått med deg hva DLC pack 2 inneholder kan du klikke her.)

Full fart får ny mening
For en som har spilt og storkost seg Mario Kart siden før han begynte på skolen var det selvfølgelig et must å skaffe seg både Mario Kart 8 og DLC-en når den ble annonsert. Likevel kan jeg som mange andre ikke si at 8-ern var favoritten da den ble lansert. Spillet føltes til tider tregt og 50cc føltes så tregt at «Nei det blir altfor tregt!» Å spille på mindre enn 100cc er uakseptabelt etter min mening. På grunn av dette var det veldig stas å få høre at vi skulle få en ny fartsklasse som ville bli den raskeste noensinne. Men så kom den da, og til å begynne med kan jeg ikke si at jeg var særlig imponert. Etter å ha sett så mange trailere forventet jeg mer fart. Disse ordene kunne jeg ikke annet enn spise opp så fort jeg kom til første sving. Hadde det ikke vært for hvor bred banen var ville jeg sklidd rett ut.

Om jeg måtte forklare 200cc med to ord ville de blitt «fantastisk» og «frustrerende». Den enkle genistreken fra Nintendo ved å bare gi spilleren mer fart er genial fordi den gir alle cupene en grunn for å bli spilt på nytt. En opplever muligheten for nye snarveier og nye måter å kjøre banen på. Samtidig er det vanskelig å kvitte seg med de gamle vanene en har bygd når en spiller på de lavere fartsklassene. Visse svinger er slik at de er vanskelige å komme gjennom på tross av bremsing og mye handling og grip på bilen.

Nye baner og nye turer
På remake-fronten for 3DS banen er det ikke store forskjellen. Litt mer detaljert og nå i HD, men det er det. Baby Park derimot klarte Nintendo å nesten bringe tilbake til sin naturlige skjarm. Banen har de originale 7 rundene og med alt i anti-gravitasjon er mye av kaosen tilbake som en opplevde i Double Dash. Likevel ville nok to items per bil og muligheten for at skjell kunne reise overalt skapt mer ville opplevelser.

For GBA banene kan en ikke bruke noe annet ord enn nydelig. Med utgangspunkt i noen matte, flate baner har Nintendo virkelig klart å lage noen utrolige gjennskapelser. Personlig av disse er favoritten Ribbon Road siden den er mest fargerik og spekkfull av detaljer hvor enn en ser.

Så var det de nye banene da. På denne listen er en bane inspirert av Animal Crossing og den er vel en Animal Crossing-fans drøm. En kjenner noe igjen overalt og til nå er det den eneste banen som har 1 tilfeldig av 4 komplett forskjellige design når en spiller den.

Wild Woods er ny og fin skogs bane, men føles kanskje til tider litt lukket. Den viser mye, men uten spesifikke referanser klarte den heller ikke å gjøre noe spesifikt inntrykk. Samme kan nesten sies om Super Bell Subway siden den kun har en referanse og det er power-upen som gjør Mario til Cat-Mario. Musikken er heller ikke hva ønsket, men det er kanskje litt for subjektivt.

Til slutt er det Big Blue og når det kommer til Big Blue så kan en ikke si annet enn WOW. Slik som Mount Wario er den en One-lap track done right. Det er bane som ikke fungerer som en loop, men er en «rett» strekning. Musikken er utrolig slik som i Mute City og banen føles som F-Zero med bananer og skilpaddeskall.

Nye fjes og kjøretøy
Mario har fått nytt selskap fra Animal Crossing av både Villager og Isabelle. I tillegg har Bowser kommet tilbake etter et bad i Grumble Volcano, nå i form av Dry Bowser. Villager og Isabelle er fra jeg så lette karakterer mens Dry Bowser på tross av sin mangel på hud og organer er fortsatt tung.

– På kjøretøy fronten kom det en ny scooter med mønster som avhenger av karakteren. Denne kan se kul ut.
– En billemobil som åpner vingene sine når den kjører i anti-gravity. Hvilket er en fin detalj.
-En sportsbike med et Steel Bowser design, ikke at det er nytt at Nintendo lager biler basert på karakterer. (Yoshi, Birdo og Dry Bones)
-Og den kuleste bilen (igjen etter min mening) P-Wing. En bil både referanse til noe gammelt og et råkult design.

Konklusjon
Kaller du deg Mario Kart fan så har du ingen unnskyldning til å ikke skaffe deg disse pakkene. Bare Big Blue alene er grunn nok til å kjøpe pack 2. Men selv om du ikke har en feit lommebok så er 200cc DLC-en gratis og absolutt verdt at forsøk, bare husk at Iwata ikke tulla når han anbefalte å bruke bremsene.

Har du kjøpt DLC-en, eller planer om det?

Stikkord: Mario Kart 8

Topp 5: Tilleggspakker

Anmeldelse – Mario Kart 8s siste oppdatering