Retrospillmessen 2015

Savnet for Crash er stort. Godt noen tar vare på han!
Spillmuseet stiller opp nok en gang for å minne oss alle om at retrospill er en ting som ikke døde ut sammen med dinosaurene. Larsen og Kammers tok seg en svipptur innom Sandefjord for å blåse litt støv av kassetter og oppleve et nostalgirush uten like.
 
Slår på stortrommen
Undertegnede har for øvrig vært innom samme spillmesse i fjor, og har også stukket snuten innom Retrospillmessens stand på SpillExpo. Det er ingen tvil om at Spillmuseet har brettet opp ermene og brakt fram kanonene – for her har de ikke spart på noe.

 
Kronen på verket. 
Om man sammenligner messens utstilling med den forrige, vil man kanskje komme fram til at utvalget var litt mer uvanlig enn tidligere. Sære plattformer som Hanimex og Neo Geo AES, samt spill som Samurai Spirits og Populous var presentert på messa. I tillegg til et bredt spekter av konsoller hadde arrangøren introdusert arkademaskiner. Alt fra Donkey Kong til Afterburner var på plass. Derfor var det var mer enn nok å gripe kloen sin i – forutsatt at man hadde småmynter å spille da. Et par ekstra spill til hver konsoll var også lagt frem, slik at man på den måten kunne bytte spill om man fikk anledningen til å gå lei – noe som skulle mye til med det store utvalget.
 
Gammelt møter nytt
Men det stopper ikke der. Både Sony og Microsoft stilte opp med stand, og det var ikke hva som helst som gikk på skjermene deres der heller. Microsoft stilte med Gears of War Ultimate med lokalt LAN-spill, mens Sony hadde et litt mer familiepreget opplegg via Tearaway Unfolded. Selv om disse attraksjonene ikke var veldig retro satte nok mange pris på kontrasten mellom nytt og gammelt.

 
SAMSUNG CSC 
Selve museumsdelen har også gjennomgått en kraftig overhaling. Fra å være vitrineskap stilt på rad og rekke; til å bli til en belyst og elegant utstilling skjermet fra resten av messen. Det var også en hel vegg med PlayStation-spill som kan få en hvilken som helst annen spillsamling til å fremstå som liten. Hvis man absolutt må sette fingeren sin på noe, så kan man påstå at den håndholdte delen av utstillingen ikke fikk like mye kjærlighet som resten. Ingen av enhetene kunne skrus på, og det virket nesten som om det har vært flere konsoller årene før.
 
Mye liv
Selv om det var nok av ting å henge fingrene sine i, lå ikke arrangøren på latsiden hva arrangementer angår. De arrangerte både Super Mario Bros.- og Tekken-turnering på storskjerm med kommentator. De lagde mye liv, men høydepunktet skulle allikevel komme fra over Atlanteren. Brentalfloss stilte opp med show og musikk som skapte skikkelig stemning i messen – minuset var at alt stengte da han var ferdig på lørdagen.

 

Secret Chest seal of approval!
Secret Chest seal of approval!

 
Alt i alt kan man si at messen har levd opp til hypen som oppstod i forkant – og vel så det. Utstillingen var merkbart forbedret sammenliknet med året før og hadde noe å tilby alt og alle – hardcore-spillere, casual-spillere, ja, selv de som bare var litt nysgjerrige hadde ikke tid til å kjede seg. Dette er en stor bragd i seg selv – spesielt med tanke på at det ikke dukker opp mye nytt i utstillingen; i og med at dette tross alt er en retrospillmesse. Vi i Secret Chest kan med hånden på hjerte si at vi storkoste oss og vi håper på suksessen gjentar seg neste år!
 

Ny tilleggspakke til World of Warcraft!

Blizzard har nå avslørt den nye tilleggspakken til World of Warcraft på GamesCon.
 
Det neste eventyret som står for tur er nok en gang forårsaket av Gul’dan. I videoen nedenfor kan vi se Gul’dan etter han unslapp pakten med Archimonde i slutten av Warlords of Draenor. Her finner han og vekker opp noe som ligner faretruende mye på Illidan. Og verden blir nok en gang truet av uendelige horder med demoner fra The Burning Legion.
 

 
Rett etter dette fikk vi også se en fullstendig trailer, i den får vi se de nye oppgavene vi kan ta på oss. Derav var det et par ting som virker vesentlig relevant å snakke om. Ta også en titt på denne videoen, så har du et utgangspunkt for hva jeg kommer til å snakke om nedenfor…
 

 
Historien: Handlingen fårefar seg i et gammelt øde sted, herket over av en versjon av Night Elves. Hvor mye av historien bak dem ligger å venter. Her blir hovedmålet å skaffe hjelp fra noen omtalte «Skapere», som har utformet verden for lenge siden. Til å få en slutt på The Legion. Dette oppnås ved å samle objekter for å ta med til fire essensielle tårn som representerer skaperne. Disse er spredd rundt på forskjellige oppdrag i Dungeons og Raids. Historien denne gangen skinner lys på mange spennende karakterer som ikke har blitt nevnt på veldig lenge. Det skal bli spennende!
 
Artifacts & Class Orders: De trenger så mye kraft som mulig for å stoppe The Legion, derav sender de ut folk på leting etter de mektigste våpnene i historien. Disse gir karakterene mektige krefter i form av talenter og kan endre form og utseende ettersom det blir mektigere. Ut fra hva Blizzard sa på konferansen har de ordnet et spesifikt våpen for HVER spesialisering for klasser. Dvs. at Survival Hunter vil få et våpen, Marksman Hunter kan få et annet våpen osv… Dette er et ganske kult konsept som bygger på det å leve i fantasien om hva klassen din er, så dette konseptet synes jeg er veldig kult. Videre skal også klasser slå seg sammen til tross for kampen mellom Alliance og Horde for å gjenskaffe disse legendariske våpnene.
 
Demon Hunter: Appropos klasser, så kommer den nye klassen Demon Hunter. Som bygger på kreftene til Illidan. Som er et mye ettertraktet arsenal for å ha en sjanse mot den uendelige hæren fra en annen dimensjon. De klippene Blizzard viste, så ser disse ut til å være veldig kraftige og er den eneste klassen som kan dobbelthoppe. Dette er mer enn kosmetisk detalj mer enn det faktisk kommer til å bli brukbart regner jeg med, men likevel en kul effekt som utfyller fantasien på samme måte som nevnt ovenfor!
 
Nytt system for PvP: Først og fremst vil jeg bare nevne at PvP (Spille mot andre spillere) for meg har ikke vært særlig interessant i et spill som World of Warcraft. Når jeg spiller et rollespill er jeg først og fremst på utkikk etter opplevelsen av å spille i den verden. Og PvP fyller mer en helt annen oppgave enn akkurat det. Men jeg har likevel et par tanker rundt de nye forandringene de snakket om.
 
Så de har fått litt klager om at utstyr karakteren har er for mye relevant i PvP, hvilket jeg ser poenget bak. Hele konseptet er at det gir urettferdige fordeler til det laget som har best utstyr i en viss grad. Og for å løse dette bytter de ut utstyr med et system som gir deg nye og bedre egenskaper ettersom du går opp i nivå. Noe jeg ikke forstår at skal hjelpe det minste på problemet de hadde. Om ikke annet bare gjøre det værre! Du kan gjøre ting ingen andre kan? Vel, på gjennomsnitt, kan jo forsåvdt like mange på fiendelaget gjøre det samme. Men det er ingen garanti for at det blir rettferdige kamper mesteparten av tiden likevel. Dette kan jo løses om de gjør så kun spillere med samme nivå kan spille sammen. Men det gir deg en ventetid for å komme inn i kamp, som blir 50 ganger så lang siden det er så mange nivåer! Så ikke så alt for mye bedre løsning i mine øyne. Hvordan disse kampene blir opprettet sa de ikke noe om fåreløbig, så hvordan rettferdigheten av kampene utspiller seg gjenstår å se. Men de bekreftet at de skulle ha et system som får folk til å ville resette sitt nivå til 1 for å få en visuell belønning. Dette vil jo redusere antall folk som bare blir på beste nivå for å ha overtak på alle andre med å ha alle egenskapene. Men samtidig bare utskyver det problemet til en senere dag.  For før eller siden så vil det gå tom for belønninger, og da synes jeg litt synd på de som ikke er i nivå 50 innen da. Til syvende og sist så har alltid PvP vært noe ubalansert, så ikke sikkert de som liker det har noe imot dette. Men fra mitt synspunkt blir det bare dumt å ikke ha det tilnærmet like sannsynlig å kunne vinne hver kamp.

Hvil i fred Satoru Iwata

Nintendos toppsjef siden 2000, Satoru Iwata, døde av kreft på søndag. Han ble kreftoperert i fjor og kom tilbake til stillingen sin kort tid etter, men dessverre slo kreften tilbake.
 
Iwata begynte karrieren sin som utvikler hos HAL og bidro til spill som Earthbound og Balloon Fighter. Han rakk også å bli sjef for spillstudioet og deretter president av Nintendo etter at Hiroshi Yamauchi gikk av som toppsjef.
 
Under hans ledelse har Nintendo kommet med  populære konsoller som Nintendo DS og Wii. Han tok seg også tid til å snakke direkte til fansen igjennom sitt eget show «Nintendo Direct» og hadde forseggjorte intervjuer med utviklere i «Iwata Asks». Det tok av under fjorårets E3 hvor han hadde en iscenesatt kampscene med Reggie Fils-Aime som skulle bli offentliggjøringen til Super Smash Bros.
 
Iwata har blitt ansett av mange som en av de få høytrangerte sjefen i industrien til å genuint bry seg om videospill. Mange sier at hans erfaring som spilldesigner hjalp han til å styre selskapet slikt han gjorde.

«On my business card, I am a corporate president. In my mind, I am a game developer. But in my heart, I am a gamer.» – Satoru Iwata

Vi i Secret Chest er utrolig triste over det som har skjedd, og våre tanker går til Iwata og familien hans.

Anmeldelse – Code Name: S.T.E.A.M.

SI_3DS_CodenameSTEAM

Code Name: S.T.E.A.M. er 3DS-en sitt svar på The Order 1886 ­– sa ingen noensinne. Man kan fort tro at STEAM er et FPS-spill, men der tar man feil. Det er nemlig et godt gjemt turbasert strategispill. Om man vil ta litt hardt i så kan man kalle spillet for «Fire Emblem med dampdrevne skytevåpen.»
 
Damp + romvesen = sant
Spillets setting er satt i et alternativt «Steampunk» London. Historien utspiller seg i et tegneserieblad, og grafikken er satt til å matche dette. Du følger krigshelten Henry Fleming; en soldat midt oppi et hav av nye oppfinnelser, som alle er dampdrevne, i kampen mot en romveseninnvasjon. Historien er ganske enkelt skrevet, og det prates ikke om kjernefysikk eller meningen med livet i dette spillet.
 
I liket med Fire Emblem er alle banene delt opp i et «rutenett», og det går på tur mellom deg og fiendelaget om hvem som skal få flytte seg. Forskjellen her er at enhetene dine, du gjettet riktig, går på damp. Alle soldatene dine får et visst antall damp-poeng som må brukes for å kunne flytte på seg, knuse objekter og/eller skade fienden. I motsetning til Fire Emblems fugleperspektiv er STEAM vinklet i tredjepersonsperspektiv og gir deg en noe mer tradisjonell skyteopplevelse, men det er avstand og prosentsjanse som avgjør om du treffer framfor 1337 Counter Strike­-skills.
 

20823568_codenamesteam_gameawardsshowtrailer_ign-1418064129220
Dette er langt i fra den enesten «Steam»-vitsen spillet kommer med.
 

I løpet av historiemodusen vil man låse opp tolv forskjellige karakterer ­– alle sammen med spesielle våpen og egenskaper. Det blir fort nødvendig å finne seg en vinnerkombinasjon mellom disse da spillet er nokså vanskelig. Man kan kun ha med fire soldater per runde, og det gjelder å bruke dem så godt som overhodet mulig for å samle på alle hemmeligheter og komme seg fortest mulig igjennom banen. Denne prosessen er ganske krevende og frustrerende da det igjen er veldig vanskelig.
Hvis man får tak i alle hemmelighetene i spillet vil man bli tildelt oppgraderinger som også er veldig nyttige. Man får alt fra nye primærvåpen, sekundærvåpen, superangrep og dampkokere. Det gjelder å skreddersy karakterene mest mulig for å få et optimalt lag for å seire over fienden som atter en gang er veldig vanskelige.
 
Ingen rom for feil
En av årsakene til at spillet er veldig vanskelig er at det er veldig enkelt å begå en feiltagelse, men det er ingen aksept får å dumme seg ut i det hele tatt. Du kan gjøre et eneste feiltrinn og hele banen må startes på nytt. Gikk du ett skritt til høyre istedenfor venstre? Siktet du på feil fiende? Hadde du ikke med deg riktig våpen? Det er veldig mange faktorer som spiller inn, og de fleste av dem bikker mot «at-du-taper»-siden. 
codename-steam-nintendo-3ds_231665
Steam har muligens også den beste Amiibo-støtten man har sett siden Super Smash Bros. for Wii U & 3DS. Spillet tillater bruk av Marth, Ike, Lucina og Robin som spillbare figurer. Ingen av figurene er på noen måte ubrukelig, men STEAM-originalene føles mindre påtrengt og sømmer seg bedre som et komplett lag. Slik som i de originale Fire Emblem-spillene vil Amiibo-karakterene dine «forsvinne» hvis de dør. De kan allikevel bli gjenopplivet etter at runden er over ved å berøre Amiiboen din på New 3DS på nytt. Dette kan enten være et kjærlighetsbrev til Fire Emblem-fansen eller en lusen måte å sørge for at du ikke låner Amiiboene til vennene dine.
 

Emerekah!
Emerekah!
 

Konklusjon
Code Name: S.T.E.A.M. er en forfriskende strategitittel som gir deg skikkelig hodebry når det kommer til taktisk planlegging. Historien er noe enkel og underholdene, mens vanskelighetsgraden er skyhøy. Det er heller ikke spesielt givende å måtte starte banen på nytt gang på gang, og kun kommer deg i mål fordi man har prøvd og feilet mange nok ganger. Det skal fremdeles sies at det er veldig mange troppjusteringer å tukle med, og veldig mange fremgangsmåter å gjennomføre alle banene på. Spillet er jevnt over en solid tittel fra Intelligent System, men personlig ser underskrevne bare mer fram til Fire Emblem If.
 
8/10

 
Denne anmeldelsen er basert på skribentens egenkjøpte kopi av spillet. 

Anmeldelse – Mario Kart 8s siste oppdatering

Endelig fikk fansen det de har ventet på i nesten 6 måneder, nemlig Mario Kart 8 DLC pack 2, og som en bonus ga Nintendo en ny fartsklasse på hele 200cc. (Hvis du ennå ikke har fått med deg hva DLC pack 2 inneholder kan du klikke her.)
 
Full fart får ny mening
For en som har spilt og storkost seg Mario Kart siden før han begynte på skolen var det selvfølgelig et must å skaffe seg både Mario Kart 8 og DLC-en når den ble annonsert. Likevel kan jeg som mange andre ikke si at 8-ern var favoritten da den ble lansert. Spillet føltes til tider tregt og 50cc føltes så tregt at «Nei det blir altfor tregt!» Å spille på mindre enn 100cc er uakseptabelt etter min mening. På grunn av dette var det veldig stas å få høre at vi skulle få en ny fartsklasse som ville bli den raskeste noensinne. Men så kom den da, og til å begynne med kan jeg ikke si at jeg var særlig imponert. Etter å ha sett så mange trailere forventet jeg mer fart. Disse ordene kunne jeg ikke annet enn spise opp så fort jeg kom til første sving. Hadde det ikke vært for hvor bred banen var ville jeg sklidd rett ut.

   

Om jeg måtte forklare 200cc med to ord ville de blitt «fantastisk» og «frustrerende». Den enkle genistreken fra Nintendo ved å bare gi spilleren mer fart er genial fordi den gir alle cupene en grunn for å bli spilt på nytt. En opplever muligheten for nye snarveier og nye måter å kjøre banen på. Samtidig er det vanskelig å kvitte seg med de gamle vanene en har bygd når en spiller på de lavere fartsklassene. Visse svinger er slik at de er vanskelige å komme gjennom på tross av bremsing og mye handling og grip på bilen.
 
Nye baner og nye turer
På remake-fronten for 3DS banen er det ikke store forskjellen. Litt mer detaljert og nå i HD, men det er det. Baby Park derimot klarte Nintendo å nesten bringe tilbake til sin naturlige skjarm. Banen har de originale 7 rundene og med alt i anti-gravitasjon er mye av kaosen tilbake som en opplevde i Double Dash. Likevel ville nok to items per bil og muligheten for at skjell kunne reise overalt skapt mer ville opplevelser.

 
For GBA banene kan en ikke bruke noe annet ord enn nydelig. Med utgangspunkt i noen matte, flate baner har Nintendo virkelig klart å lage noen utrolige gjennskapelser. Personlig av disse er favoritten Ribbon Road siden den er mest fargerik og spekkfull av detaljer hvor enn en ser.
 
Så var det de nye banene da. På denne listen er en bane inspirert av Animal Crossing og den er vel en Animal Crossing-fans drøm. En kjenner noe igjen overalt og til nå er det den eneste banen som har 1 tilfeldig av 4 komplett forskjellige design når en spiller den.
 
Wild Woods er ny og fin skogs bane, men føles kanskje til tider litt lukket. Den viser mye, men uten spesifikke referanser klarte den heller ikke å gjøre noe spesifikt inntrykk. Samme kan nesten sies om Super Bell Subway siden den kun har en referanse og det er power-upen som gjør Mario til Cat-Mario. Musikken er heller ikke hva ønsket, men det er kanskje litt for subjektivt.
   
Til slutt er det Big Blue og når det kommer til Big Blue så kan en ikke si annet enn WOW. Slik som Mount Wario er den en One-lap track done right. Det er bane som ikke fungerer som en loop, men er en «rett» strekning. Musikken er utrolig slik som i Mute City og banen føles som F-Zero med bananer og skilpaddeskall.

 
Nye fjes og kjøretøy
Mario har fått nytt selskap fra Animal Crossing av både Villager og Isabelle. I tillegg har Bowser kommet tilbake etter et bad i Grumble Volcano, nå i form av Dry Bowser. Villager og Isabelle er fra jeg så lette karakterer mens Dry Bowser på tross av sin mangel på hud og organer er fortsatt tung.

– På kjøretøy fronten kom det en ny scooter med mønster som avhenger av karakteren. Denne kan se kul ut.
– En billemobil som åpner vingene sine når den kjører i anti-gravity. Hvilket er en fin detalj.
-En sportsbike med et Steel Bowser design, ikke at det er nytt at Nintendo lager biler basert på karakterer. (Yoshi, Birdo og Dry Bones)
-Og den kuleste bilen (igjen etter min mening) P-Wing. En bil både referanse til noe gammelt og et råkult design.

Konklusjon
Kaller du deg Mario Kart fan så har du ingen unnskyldning til å ikke skaffe deg disse pakkene. Bare Big Blue alene er grunn nok til å kjøpe pack 2. Men selv om du ikke har en feit lommebok så er 200cc DLC-en gratis og absolutt verdt at forsøk, bare husk at Iwata ikke tulla når han anbefalte å bruke bremsene.
 
Har du kjøpt DLC-en, eller planer om det?